Evangeliet etter Johannes 5, 16:23

Sønnens fullmakt
16 Fordi Jesus hadde gjort dette på sabbaten, begynte jødene å forfølge ham. 17 Men han sa til dem: «Min Far arbeider helt til nå. Også jeg arbeider.» 18 Etter dette var jødene enda mer oppsatt på å få ham drept. For ikke bare brøt han sabbaten, men han kalte også Gud sin egen far og gjorde seg selv lik Gud.
    

19 Jesus tok til orde og sa til dem: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Sønnen kan ikke gjøre noe av seg selv, men bare det han ser sin Far gjøre. Det Far gjør, det gjør også Sønnen. 20 For Far elsker Sønnen og viser ham alt det han selv gjør. Og han skal vise ham større gjerninger enn dette, så dere skal undre dere.21 For slik Far reiser opp de døde og gjør dem levende, slik gjør også Sønnen levende hvem han vil. 22 Og Far dømmer ingen, men har overlatt hele dommen til Sønnen, 23 for at alle skal ære Sønnen slik de ærer Far. Den som ikke ærer Sønnen, ærer heller ikke Far, han som har sendt ham.

Evangeliet etter Johannes 5, 10:15

         
     

Men det var sabbat denne dagen, 10 og jødene sa til ham som var blitt helbredet: «Det er sabbat, du har ikke lov til å bære båren.» 11 Han svarte: «Han som gjorde meg frisk, sa: ‘Ta båren din og gå!’»12 «Hvem er det mennesket som sa at du skulle ta den og gå?» spurte de. 13 Han som var blitt frisk, visste ikke hvem det var, for Jesus hadde trukket seg unna; det var så mye folk der. 14 Senere fant Jesus mannen på tempelplassen og sa til ham: «Nå er du blitt frisk. Synd ikke mer, for at ikke noe verre skal hende deg.»15 Mannen gikk da og fortalte jødene at det var Jesus som hadde gjort ham frisk. 

Evangeliet etter Johannes 5, 1:9

Den syke ved Betesda 

1 Etter dette kom en av jødenes høytider, og Jesus dro opp til Jerusalem.  2 Ved Saueporten i Jerusalem ligger en dam som på hebraisk heter Betesda. Den er omgitt av fem bueganger.  3 Der lå det en mengde mennesker som var syke, blinde, lamme og uføre. De ventet på at vannet skulle komme i bevegelse,  4 for en engel fra Herren steg fra tid til annen ned i dammen og rørte opp vannet. Den første som steg ned i dammen etter at vannet var blitt rørt opp, ble frisk, uansett hvilken sykdom han hadde.

     5 Det var en mann der som hadde vært syk i trettiåtte år.  6 Jesus så ham ligge der og visste at han hadde vært syk lenge, og sa til ham: «Vil du bli frisk?»  7 Den syke svarte: «Herre, jeg har ingen som kan få meg ned i dammen når vannet blir rørt opp. Og når jeg kommer fram, går alltid en annen uti før meg.»  8 Da sier Jesus til ham: «Stå opp, ta båren din og gå!»  9 Straks ble mannen frisk, og han tok båren sin og gikk.

Evangeliet etter Johannes 4, 43:54

Den kongelige embetsmannen i Kapernaum 

43 Da de to dagene var gått, dro Jesus videre derfra til Galilea. 44 Han hadde selv vitnet om at en profet ikke blir verdsatt på sitt eget hjemsted. 45 Da han kom til Galilea, tok folket der vel imot ham, siden de hadde sett alt det han hadde gjort i Jerusalem i høytiden. For også de hadde vært der i høytiden.
    46 Jesus kom nå igjen til Kana i Galilea, der han hadde gjort vann til vin. I Kapernaum bodde en kongelig embetsmann. Han hadde en sønn som var syk. 47 Da han fikk høre at Jesus var kommet fra Judea til Galilea, gikk han til ham og ba ham komme ned og helbrede sønnen, for gutten var døden nær. 

48 Jesus sa til ham: «Uten at dere ser tegn og under, tror dere ikke.» 49 «Kom, Herre, før gutten min dør!» sa mannen. 50 «Gå hjem, sønnen din lever!» sa Jesus til ham. Mannen trodde det ordet Jesus sa til ham, og gikk av sted. 51 Da han ennå var på hjemveien, kom tjenerne og møtte ham, og de fortalte at gutten hans levde. 52 Han spurte dem når det var blitt bedre med ham. De svarte: «I går, ved den sjuende time, forsvant feberen.» 53 Faren skjønte at det var skjedd akkurat da Jesus sa til ham: «Sønnen din lever.» Og han og hele hans hus kom til tro. 54 Dette var Jesu andre tegn, som han gjorde da han kom fra Judea til Galilea.

Evangeliet etter Johannes 4, 27:42

Jesus og samaritanene 

27 I det samme kom disiplene hans, og de undret seg over at han snakket med en kvinne. Men ingen av dem spurte hva han ville eller hvorfor han snakket med henne. 28 Kvinnen lot nå vannkrukken sin stå og gikk inn i byen og sa til folk: 29 «Kom og se en mann som har fortalt meg alt det jeg har gjort! Han skulle vel ikke være Messias?» 30 Da dro de ut av byen og kom til ham.

    31 I mellomtiden ba disiplene Jesus: «Rabbi, kom og spis!» 32 «Jeg har mat å spise som dere ikke vet om», svarte han. 33 De sa til hverandre: «Har kanskje noen kommet med mat til ham?» 34 Men Jesus sa til dem: «Min mat er å gjøre det han vil, han som har sendt meg, og fullføre hans verk. 35 Dere sier: Ennå er det fire måneder til innhøstingen. Men jeg sier dere: Løft blikket og se på markene! De står alt hvite mot høst. 36 Den som høster, får sin lønn og samler inn grøde for det evige liv, slik at den som sår og den som høster, kan glede seg sammen. 37 Her er dette ordet sant: ‘Én sår og en annen høster.’ 38 Jeg har sendt dere ut for å høste det dere ikke har hatt noe arbeid med. Andre har arbeidet, og dere har gått inn i det arbeidet de har gjort.»

    39 Mange av samaritanene fra denne byen kom til tro på Jesus på grunn av kvinnens ord da hun vitnet: «Han har fortalt meg alt det jeg har gjort.» 40 Nå kom de til ham og ba ham bli hos dem, og han ble der to dager. 41 Mange flere kom til tro da de fikk høre hans eget ord, 42 og de sa til kvinnen: «Nå tror vi ikke lenger bare på grunn av det du sa. Vi har selv hørt ham, og vi vet at han virkelig er verdens frelser.» 

Evangeliet etter Johannes, 16:26

16 Da sa Jesus til henne: «Gå og hent mannen din og kom så hit.» 17 «Jeg har ingen mann», svarte kvinnen. «Du har rett når du sier at du ikke har noen mann», sa Jesus. 18 «For du har hatt fem menn, og han du nå har, er ikke din mann. Det du sier, er sant.» 19 «Herre, jeg ser at du er en profet», sa kvinnen.20 «Våre fedre tilba Gud på dette fjellet, men dere sier at Jerusalem er stedet der en skal tilbe.» 21 Jesus sier til henne: «Tro meg, kvinne, den time kommer da det verken er på dette fjellet eller i Jerusalem dere skal tilbe Far. 22 Dere tilber det dere ikke kjenner, men vi tilber det vi kjenner, for frelsen kommer fra jødene.23 Men den time kommer, ja, den er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Far i ånd og sannhet. For slike tilbedere vil Far ha. 24 Gud er ånd, og den som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet.» 25 «Jeg vet at Messias kommer», sier kvinnen – Messias er det samme som Kristus – «og når han kommer, skal han fortelle oss alt.» 26 Jesus sier til henne: «Det er jeg, jeg som snakker med deg.» 

Evangeliet etter Johannes 4, 1:15

Jesus og den samaritanske kvinnen 

1 Jesus fikk nå vite hva fariseerne hadde hørt: at han vant flere disipler og døpte flere enn Johannes. 2 Riktignok var det ikke Jesus selv som døpte, men disiplene hans.  3 Da forlot han Judea og dro igjen til Galilea.  4 Han måtte reise gjennom Samaria,  5 og der kom han til en by som het Sykar, like ved det jordstykket Jakob ga sin sønn Josef.  6 Der var Jakobskilden. Jesus var sliten etter vandringen, og han satte seg ned ved kilden. Det var omkring den sjette time.

     7 Da kommer en samaritansk kvinne for å hente vann. Jesus sier til henne: «La meg få drikke.» 8 Disiplene hans var nå gått inn i byen for å kjøpe mat.  9 Hun sier: «Hvordan kan du som er jøde, be meg, en samaritansk kvinne, om å få drikke?» For jødene omgås ikke samaritanene. 10 Jesus svarte: «Om du hadde kjent Guds gave og visst hvem det er som ber deg om drikke, da hadde du bedt ham, og han hadde gitt deg levende vann.» 11 «Herre», sa kvinnen, «du har ikke noe å dra opp vann med, og brønnen er dyp. Hvor får du da det levende vannet fra? 12 Du er vel ikke større enn vår stamfar Jakob? Han ga oss brønnen, og både han selv, sønnene hans og buskapen drakk av den.» 13 Jesus svarte: «Den som drikker av dette vannet, blir tørst igjen. 14 Men den som drikker av det vannet jeg vil gi, skal aldri mer tørste. For det vannet jeg vil gi, blir i ham en kilde med vann som veller fram og gir evig liv.» 15 Kvinnen sier til ham: «Herre, gi meg dette vannet så jeg ikke blir tørst igjen og slipper å gå hit og hente opp vann.»

Evangeliet etter Johannes 3, 22:36

Døperen Johannes vitner om Jesus 

22 Etter dette dro Jesus og disiplene hans videre til Judea. Der ble han nå en tid sammen med dem og døpte. 23 Johannes døpte også, i Ainon ved Salim. For det var mye vann der, og folk kom dit og ble døpt.24 Dette var før Johannes ble kastet i fengsel. 25 Disiplene til Johannes kom nå i diskusjon med en jøde om renselsen. 26 De gikk til Johannes og sa til ham: «Rabbi, han som var sammen med deg på den andre siden av Jordan, og som du vitnet om, han døper nå, og alle går til ham.» 27 Johannes svarte: «Et menneske kan ikke få noe uten at det blir gitt ham fra himmelen. 28 Dere er selv mine vitner på at jeg sa: Jeg er ikke Messias, men jeg er sendt i forveien for ham. 

29 Den som har bruden, han er brudgom. Men brudgommens venn som står og hører på ham, gleder seg stort over å høre brudgommens stemme. Denne gleden er nå blitt min, helt og fullt. 30 Han skal vokse, jeg skal avta.

    31 Den som kommer ovenfra, står over alle. Den som kommer fra jorden, er av jorden og taler jordisk. Han som kommer fra himmelen, står over alle. 32 Han vitner om det han har sett og hørt, likevel tar ingen imot hans vitneutsagn. 33 Men den som tar imot hans vitneutsagn, har skrevet under på at Gud taler sant.34 Han som Gud har sendt, taler ord fra Gud, for Gud gir Ånden i fullt mål. 35 Faderen elsker Sønnen og har gitt alt i hans hånd. 36 Den som tror på Sønnen, har evig liv. Den som er ulydig mot Sønnen, skal ikke se livet, men Guds vrede er og blir over ham.»

Evangeliet etter Johannes 3, 9:21

9 «Hvordan kan dette skje?» spurte Nikodemus. 10 Jesus svarte: «Du er en lærer for Israel og vet ikke det? 11 Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Vi taler om det vi vet og vitner om det vi har sett, men dere tar ikke imot vårt vitneutsagn. 12 Hvis dere ikke tror når jeg taler til dere om det jordiske, hvordan kan dere da tro når jeg taler om det himmelske? 13 Ingen annen er steget opp til himmelen enn han som er steget ned fra himmelen: Menneskesønnen, som er i himmelen. 

14 Og slik Moses løftet opp slangen i ørkenen, slik må Menneskesønnen bli løftet opp, 15 for at hver den som tror på ham, skal ha evig liv. 16 For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. 17 Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham. 18 Den som tror på ham, blir ikke dømt. Den som ikke tror, er allerede dømt fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn. 19 Og dette er dommen: Lyset er kommet til verden, men menneskene elsket mørket høyere enn lyset fordi deres gjerninger var onde. 20 For den som gjør det onde, hater lyset og kommer ikke til lyset, for at hans gjerninger ikke skal bli avslørt. 21 Men den som følger sannheten, kommer til lyset, så det skal bli klart at hans gjerninger er gjort i Gud.» 

Evangeliet etter Johannes 3, 1:8

Jesus og Nikodemus 

1 Det var en mann som het Nikodemus. Han var fariseer og en av jødenes rådsherrer.  2 Han kom til Jesus om natten og sa: «Rabbi, vi vet at du er en lærer som er kommet fra Gud. For ingen kan gjøre de tegnene du gjør, uten at Gud er med ham.»  3 Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Den som ikke blir født på ny, kan ikke se Guds rike.»  4 «Hvordan kan en som er gammel, bli født?» sa Nikodemus. «Kan noen komme inn i mors liv igjen og bli født for andre gang?»  

5 Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Den som ikke blir født av vann og Ånd, kan ikke komme inn i Guds rike.  6 Det som er født av kjøtt, er kjøtt, men det som er født av Ånden, er ånd.  7 Undre deg ikke over at jeg sa til deg: ‘Dere må bli født på ny.’  8 Vinden blåser dit den vil, du hører den suser, men du vet ikke hvor den kommer fra, og hvor den farer hen. Slik er det med hver den som er født av Ånden.»

Evangeliet etter Johannes 2, 13:25

Det gamle og det nye tempelet 

13 Det var nå like før jødenes påskefest, og Jesus dro opp til Jerusalem. 14 På tempelplassen fant han dem som solgte okser, sauer og duer, og pengevekslerne som satt der. 15 Da laget han seg en svepe av tau og drev dem alle ut av helligdommen, og sauene og oksene deres med dem. Han strødde pengevekslernes mynter utover og veltet bordene deres, 16 og til dem som solgte duer, sa han: «Få dette bort! Gjør ikke min Fars hus til en markedsplass!» 17 Disiplene hans husket at det står skrevet: Brennende iver for ditt hus skal fortære meg.

    18 Da tok jødene til orde og spurte ham: «Kan du vise oss et tegn på at du har rett til å gjøre dette?»19 Jesus svarte dem: «Riv ned dette tempelet, og jeg skal reise det opp igjen på tre dager.» 20 «I førtiseks år har de bygd på dette tempelet, og du vil reise det opp igjen på tre dager?» sa de. 21 Men det tempelet han talte om, var hans egen kropp. 22 Da han var stått opp fra de døde, husket disiplene hans at han hadde sagt dette, og de trodde Skriften og det ordet Jesus hadde sagt. 

23 Mens han var i Jerusalem under påskefesten, kom mange til tro på hans navn da de så tegnene han gjorde. 24 Men Jesus viste dem ingen fortrolighet, for han kjente alle 25 og trengte ikke at noen skulle vitne om mennesket. Han visste selv hva som bodde i mennesket.

Evangeliet etter Johannes 2, 1:12

Bryllupet i Kana 

1 Den tredje dagen var det et bryllup i Kana i Galilea. Jesu mor var der.  2 Også Jesus og disiplene hans var innbudt.  3 Da vinen tok slutt, sa Jesu mor til ham: «De har ikke mer vin.»  4 «Kvinne, hva vil du meg?» sa Jesus. «Min time er ennå ikke kommet.»  5 Men moren hans sa til tjenerne: «Det han sier til dere, skal dere gjøre.»

     6 Det sto seks vannkar av stein der, slike som brukes i jødenes renselsesskikker. Hvert av dem rommet to eller tre anker.  7 «Fyll karene med vann», sa Jesus til tjenerne. De fylte dem til randen.  8 «Øs nå opp og bær det til kjøkemesteren», sa han. Det gjorde de.  9 Kjøkemesteren smakte på vannet. Det var blitt til vin. Han visste ikke hvor den var kommet fra, men tjenerne som hadde øst opp vannet, visste det. Da ropte han på brudgommen 10 og sa: «Alle andre setter først fram den gode vinen, og når gjestene blir beruset, kommer de med den dårlige. Men du har spart den gode vinen til nå.»

    11 Dette var det første tegnet Jesus gjorde, det var i Kana i Galilea. Han åpenbarte sin herlighet, og disiplene hans trodde på ham. 12 Deretter dro han ned til Kapernaum sammen med moren, brødrene og disiplene sine, og der ble de noen dager. 

Evangeliet etter Johannes 1, 40:51

 

40 Andreas, Simon Peters bror, var en av de to som hadde hørt det Johannes sa, og som hadde fulgt etter Jesus. 41 Han fant nå først sin bror Simon og sa til ham: «Vi har funnet Messias!» – Messias betyr «Den salvede». 42 Så førte han Simon til Jesus. Jesus så på ham og sa: «Du er Simon, sønn av Johannes. Du skal hete Kefas» – det er det samme som Peter.
    43 Dagen etter ville Jesus dra til Galilea. Da fant han Filip og sa til ham: «Følg meg!» 44 Filip var fra Betsaida, den byen Peter og Andreas var fra. 

45 Filip traff Natanael og sa til ham: «Vi har funnet ham som Moses har skrevet om i loven, og som også profetene har skrevet om: Det er Jesus fra Nasaret, Josefs sønn.» 46 «Kan det komme noe godt fra Nasaret?» sa Natanael. Filip svarte: «Kom og se!» 47 Jesus så Natanael komme gående og sa: «Se, der er en sann israelitt, en som er uten svik.» 48 «Hvor kjenner du meg fra?» spurte Natanael. Jesus svarte: «Jeg så deg før Filip ropte på deg, da du satt under fikentreet.»49 Da sa Natanael: «Rabbi, du er Guds Sønn, du er Israels konge.» 50 «Tror du fordi jeg sa at jeg så deg under fikentreet?» sa Jesus. «Du skal få se større ting enn dette.» 51 Så sa han: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Dere skal se himmelen åpnet og Guds engler gå opp og gå ned over Menneskesønnen.»

Evangeliet etter Johannes 1, 29:39

 29 Dagen etter ser han Jesus komme gående mot seg, og han sier: «Se, Guds lam, som bærer bort verdens synd! 30 Om ham var det jeg sa: Etter meg kommer det en mann som er kommet før meg, for han var til før meg. 31 Jeg kjente ham ikke, men for at han skal bli åpenbart for Israel, er jeg kommet og døper med vann.» 32 Og Johannes vitnet og sa: «Jeg så Ånden dale ned fra himmelen som en due, og den ble værende over ham. 33 Jeg kjente ham ikke. Men han som sendte meg for å døpe med vann, sa til meg: Ham du ser Ånden dale ned over og bli hos, han er det som døper med Den hellige ånd. 34 Jeg har sett det, og jeg har vitnet: Han er Guds Sønn.» 

De første disiplene 

35 Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. 36 Da Jesus kom gående, så Johannes på ham og sa: «Se, Guds lam!» 37 De to disiplene hørte hva han sa og fulgte etter Jesus.38 Jesus snudde seg og så at de fulgte ham, og han sa: «Hva leter dere etter?» De svarte: «Rabbi, hvor bor du?» Rabbi betyr lærer. 39 «Kom og se!» sa Jesus. De gikk da med ham og så hvor han bodde, og de ble hos ham den dagen. Det var omkring den tiende time.

Evangeliet etter Johannes 1, 19:28

Døperen vitner 

19 Dette er vitneutsagnet fra Johannes da jødene sendte noen prester og levitter til ham fra Jerusalem for å spørre: «Hvem er du?» 20 Da bekjente han og fornektet ikke – han bekjente: «Jeg er ikke Messias.»21 «Hvem er du da?» spurte de. «Er du Elia?» «Nei, det er jeg ikke», svarte han. «Er du profeten?» «Nei», sa han. 22 «Hvem er du da?» sa de. «Vi må ha et svar å gi dem som har sendt oss. Hva sier du om deg selv?» 23 Han sa:
          « Jeg er en røst som roper i ødemarken:
           Gjør Herrens vei rett,
som profeten Jesaja har sagt.»

    24 Noen av de utsendte var fariseere. 25 De spurte ham: «Hvorfor døper du da, når du ikke er Messias og heller ikke Elia eller profeten?» 26 Johannes svarte: «Jeg døper med vann. Men midt iblant dere står en dere ikke kjenner, 27 han som kommer etter meg, han som jeg ikke er verdig til å løse sandalremmen for.»28 Dette hendte i Betania på den andre siden av Jordan, der Johannes var og døpte.

Evangeliet etter Johannes 1, 14:18

    

   14 Og Ordet ble menneske
          og tok bolig iblant oss,
          og vi så hans herlighet,
          en herlighet som den enbårne Sønn
          har fra sin Far,
          full av nåde og sannhet.
      
    15 Johannes vitner om ham og roper ut: «Det var om ham jeg sa: Han som kommer etter meg, er kommet           før meg, for han var til før meg.»
        
     16 Av hans fylde har vi alle fått,
          nåde over nåde.
          

     17 For loven ble gitt ved Moses,
          nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus.
        
     18 Ingen har noen gang sett Gud,
          men den enbårne, som er Gud,
          og som er i Fars favn,
          han har vist oss hvem han er. 

Evangeliet etter Johannes 1, 9:13

     

     9 Det sanne lys,
          som lyser for hvert menneske,
          kom nå til verden.
       
    10 Han var i verden,
          og verden er blitt til ved ham,
          men verden kjente ham ikke.
       
    11 Han kom til sitt eget,
          og hans egne tok ikke imot ham.
       
    12 Men alle som tok imot ham,
          dem ga han rett til å bli Guds barn,
          de som tror på hans navn.
       
    13 De er ikke født av kjøtt og blod,
          ikke av menneskers vilje
          og ikke av manns vilje,
          men av Gud.

Evangeliet etter Johannes 1, 1:8

Ordet ble menneske 

   1  I begynnelsen var Ordet.

          Ordet var hos Gud,

          og Ordet var Gud.

          

     2 Han var i begynnelsen hos Gud.

          

     3 Alt er blitt til ved ham,

          uten ham er ikke noe blitt til.

        

          Det som ble til

     4 i ham, var liv,

          og livet var menneskenes lys.

          

     5 Lyset skinner i mørket,

          og mørket har ikke overvunnet det.

        

   6 Et menneske sto fram, utsendt av Gud. Navnet hans var Johannes.  

   7 Han kom for å vitne. Han skulle vitne om lyset, så alle skulle komme til tro ved ham.  

   8 Selv var han ikke lyset, men han skulle vitne om lyset.

Forkynneren 12, 9:14

Sluttord 

    9  Forkynneren var ikke bare vis, 
        han ga også folket kunnskap. 
        Han grunnet og gransket og formet      
        mange ordspråk. 

    

    10 Forkynneren la vinn på å finne gode ord 
         og vendinger og skrev ned det som er rett og sant.
     
    11 Ord av vismenn er som brodder,
          fyndord i samling er som nagler
          festet av en gjeter.
     
    12 Men ellers, min sønn, ta deg i vare:
          Det er ingen ende på de bøker som skrives,
          og mye gransking gjør kroppen trett.
     
    13 Dette er summen av alt du har hørt:
          Frykt Gud og hold hans bud!
          Dette gjelder for alle mennesker.
     
    14 For Gud skal dømme hver gjerning,
          holde dom over alt som er skjult,
          enten det er godt eller ondt.

Forkynneren 12, 5:8

    5 Da gruer en seg for hver bakke,
          og farer lurer på veien.
          Mandeltreet blomstrer,
          gresshoppen sleper seg fram
          og kapersfrukten brister
          mens mennesket går til sin siste bolig;
          de som skal gråte, er alt på gaten.
        
     6 Ja, tenk på din skaper
          før sølvsnoren slites og gullskålen brister,
          før krukken knuses ved kilden
          og hjulet knekker og faller i brønnen,
        
     7 når støvet vender tilbake til jorden
          som det støv det var,
          og ånden går tilbake til Gud, som ga den.
        
     8 Forgjeves og forgjengelig, sier Forkynneren.
          Ja, alt er forgjengelig. 

Forkynneren 12, 1:4

Tenk på din skaper 

  1 Tenk på din skaper i ungdommens dager,
          før de onde dagene kommer,
          før årene kommer da du må si:
          «Jeg har ingen glede av dem»,
       
     2 før sol og dagslys,
          måne og stjerner blir mørke
          og skyene vender tilbake etter regnet.
       
     3 Da skjelver tjenerne i huset,
          de sterke mennene blir krokete.
          Kvinnene som maler på kvernen,
          må stanse, for de er blitt så få;
          det mørkner for jentene som ser ut gjennom gluggene.
       
     4 Begge dørene mot gaten blir stengt,
          og duren fra kvernen lyder dempet.
          En står opp til fuglekvitter,
          men alle sangens døtre stilner. 

Forkynneren 11, 7:10

Gled deg 

     7 Lyset gjør godt,
          en fryd for øyet er det å se solen.
       
     8 Om mennesket får leve i mange år,
          skal han glede seg over dem alle,
          men også tenke på de mørke dager,
          for det blir mange av dem.
          Alt som kommer, er forgjengelig.
       
     9 Gled deg, du ungdom, mens du er ung,
          vær glad og fornøyd i livets vår!
          Gå på de veier som hjertet vil,
          følg det som lokker ditt øye!
          Men vit at for alt du gjør,
          vil Gud kreve deg til regnskap.
       
    10 Få bort det som piner ditt hjerte,
          og det som plager din kropp!
          For barndom og ungdom
          er som et pust.

Forkynneren 11, 1:6

Del det du har 

     1 Kast ditt brød på vannet,
          for med tiden vil du finne det igjen.
       
     2 Del det du har, med sju eller åtte;
          for du vet ikke hva slags ulykker
          som kan hende på jorden.
       
     3 Når skyene blir fulle av regn,
          øser de det ut over jorden.
          Faller et tre, mot sør eller nord,
          blir det liggende på stedet hvor det falt.
       
     4 Den som akter på vinden, får ikke så,
          den som kikker på skyene, får ikke høste.
       
     5 Like lite som du vet
          hvordan vinden blåser
          og knoklene dannes i mors liv,
          like lite kan du forstå
          Guds gjerninger, han som gjør alle ting.
       
     6 Så ditt såkorn om morgenen,
          og la ikke hånden hvile mot kveld.
          Du vet jo ikke hva som vil lykkes,
          det ene eller det annet,
          eller om begge deler er like gode. 

Forkynneren 10, 17:20

  17 Lykkelig er du land

          som har en høyættet konge
          og stormenn som holder måltid i rett tid,
          som staute menn og ikke som drankere.
       
    18 Der dovenskap rår, siger taket,
          og sitter en med hendene i fanget,
          drypper det inn i huset.
       
    19 Folk holder fest for å more seg,
          og vinen gir glede i livet,
          men penger er svaret på alt.
       
    20 Ikke engang i tankene
          skal du forbanne en konge,
          selv ikke i soverommet
          må du forbanne en rik.
          For himmelens fugler bærer lyden av sted,
          vingede skapninger kan røpe dine ord.

Forkynneren 10, 12:16

Dåren bruker mange ord 

    12 Ord fra den vises munn vinner velvilje,
          men dårens lepper bringer ham fordervelse.
      
    13 Han begynner med å tale dårskap
          og avslutter med det rene vanvidd.
      
    14 Ja, mange ord bruker dåren.
          Mennesket vet ikke hva som vil hende.
          Hvem kan fortelle ham
          hva som vil skje når han er borte?
      
    15 Dåren maser så han blir trett,
          han som ikke engang vet veien til byen.
      
    16 Ve deg, du land som har et barn til konge
          og stormenn som holder gilde når morgenen gryr.

Forkynneren 10, 8:11

     8 Den som graver en grav,
          kan selv falle i den;
          den som river et grensegjerde,
          kan bli bitt av en orm.
      
     9 Den som bryter stein, kan komme til skade.
          Den som kløyver trestammer, kan komme i fare;
      
    10 når øksen er sløv og han ikke har slipt eggen,
          må han bruke desto større kraft.
          Men den dyktige vet å bruke sin visdom.
      
    11 Om slangen biter før besvergelsen er sagt,
          hva gagn har besvergeren da av sin kunst? 

Forkynneren 10, 1:7

   

    1 Døde fluer får salveblanderens olje til å stinke og boble,
          et grann dårskap veier mer enn visdom og ære.
        
     2 Den vises hjerte fører på rett vei,
          men dårens tanke fører galt av sted.
        
     3 Selv når dåren ferdes på gaten,
          mangler han forstand
          og kunngjør for alle at han er dum.
        
     4 Om herskeren blir harm på deg,
          forlat ikke din plass;
          sinnsro kan avverge store feiltrinn.
        
     5 En uting har jeg sett under solen,
          et feilgrep av den som sitter med makten:
        
     6 Dårskap ble satt i høysetet,
          mens rikmenn satt nederst ved bordet.
        
     7 Jeg så slaver til hest
          og fyrster til fots på slavevis.

Forkynneren 9, 13:18

Den fattige vismannen 

    13 Jeg så også noe annet
          om visdommen under solen,
          og det har overveldet meg:
       
    14 Det var en liten by,
          få innbyggere hadde den.
          En mektig konge kom imot den,
          omringet byen
          og bygde store voller mot den.
       
    15 I byen fantes en mann
          som var fattig, men vis.
          Det var han som berget byen med sin visdom.
          Likevel var det ingen som husket
          denne fattige mannen.
       
    16 Da sa jeg:
          Visdom er bedre enn styrke;
          men den fattiges visdom blir foraktet,
          hans ord blir ikke lagt merke til. 

Ordtak om visdom og dårskap 

    17 Lavmælte ord fra den vise
          høres bedre enn en herskers rop blant dårer.
       
    18 Visdom er bedre enn krigsvåpen,
          men én som trår feil, kan ødelegge mye godt.