Forkynneren 9, 7:12

   7  Så gå og spis ditt brød med glede,
          og drikk din vin med glede i hjertet!
           For Gud har allerede godtatt det du gjør.

    8 Ha alltid hvite festklær på,
          la oljen flyte over ditt hode!
       
     9 Nyt livet med kvinnen du elsker,
          alle dine flyktige levedager,
          de som Gud gir deg under solen,
          ja, alle dine flyktige dager.
          For dette er din lodd i livet,
          midt i ditt strev og ditt arbeid under solen.
       
    10 Alt dine hender kan gjøre,
          gjør det med den kraften du har.
          For i dødsriket, dit du går,
          er det verken gjerning eller tanke,
          verken kunnskap eller visdom.
       
    11 Videre så jeg under solen:
          Det er ikke de raske som vinner løpet,
          ikke de tapre som seirer i krig,
          ikke de vise som får brød,
          ikke de forstandige som blir rike,
          ikke de dyktige som finner velvilje,
          for tiden og uhellet rammer dem alle.
       
    12 Ja, mennesket vet ikke når tiden er inne.
          Slik fisken fanges i det onde garnet,
          slik fuglen går i snaren,
          slik blir menneskene fanget av ulykkens tid,
          brått faller den over dem. 

Forkynneren 9, 1:6

Alle går samme vei 

     1 Ja, alt dette la jeg meg på hjertet
          for å prøve om de rettferdige og vise
          og det de gjør, er i Guds hånd.
     
          Ingen mennesker kan vite hva som ligger foran dem,
          om det er kjærlighet eller hat.
       
     2 En og samme ende får de alle,
          den rettferdige og den urettferdige,
          den gode, den som er ren, og den som er uren,
          den som bærer fram offer, og den som ikke gjør det.
          Det går med den gode som med synderen,
          med den som sverger,
          som med den som er redd for å sverge.
       
     3 Dette er det onde med alt som skjer under solen,
          at det går alle på samme vis;
          menneskenes hjerte er fullt av det onde,
          uforstand har de i sinnet så lenge de lever,
          og siden går de til de døde.
       
     4 For den som hører med blant de levende,
          er én ting sikkert:
          Det er bedre å være en levende hund
          enn en død løve.
       
     5 De levende vet at de skal dø,
          men de døde vet ingen ting.
          De har ingen lønn i vente,
          for minnet om dem er glemt.
       
     6 Det er for lenge siden slutt med deres kjærlighet,
          med både hatet og misunnelsen deres.
          Aldri mer skal de få del
          i alt det som skjer under solen.

Forkynneren 8, 13:17

  

    13 Men for den urettferdige lykkes det ikke,
          hans liv blir kort, flyktig som en skygge,
          fordi han ikke frykter Gud.
        
    14 Det er noe meningsløst
          som hender på jorden:
          Noen rettferdige får
          hva de urettferdige fortjener,
          og noen urettferdige får
          hva de rettferdige fortjener.
          Jeg sier: Også dette er forgjeves.
        
    15 Jeg har lovprist gleden,
          for det finnes ingen annen lykke
          for mennesket her under solen
          enn å spise og drikke og glede seg.
          Dette får følge ham i hans strev,
          i de levedager Gud gir ham under solen.
        
    16 Jeg viet mitt hjerte til å lære visdommen å kjenne
          og betraktet menneskenes strev på jorden.
          Verken dag eller natt
          hadde jeg blund på øynene,
        
    17 og jeg så at mennesket
          ikke kan fatte det Gud lar skje,
          alt det som hender under solen.
          Hvor mye han enn strever og gransker,
          finner han ikke ut av det.
          Selv om den vise sier at han forstår,
          fatter han det ikke.

Forkynneren 8, 7:12

     7 Han vet ikke hva som vil hende.
          For hvem kan si ham hva som skal skje?
       
     8 Ingen har makt over vinden
          så han kan holde den tilbake.
          Ingen er herre over sin dødsdag.
          I krig slipper ingen fri,
          lovløshet berger ikke sin mann.
       
     9 Alt dette så jeg
          da jeg merket meg alt som skjer under solen,
          når et menneske har makt over et annet
          og volder ham skade.
       
    10 Videre så jeg at urettferdige
          ble lagt i graven,
          mens de som kom og gikk fra det hellige stedet,
          de som hadde gjort det rette,
          ble glemt i byen.
          Også dette er forgjeves.
       
    11 Om dommen over den onde gjerningen
          ikke straks blir satt i verk,
          får menneskene mot til å gjøre det onde.
       
    12 For en synder kan i mange år gjøre ondt,
          og Gud lar ham likevel leve lenge.
          Enda skulle også jeg vite
          at det går godt for dem som frykter Gud
          fordi de har ærefrykt for ham. 

Forkynneren 8, 1:6

Kongens ord og menneskets svakhet 

    1   Hvem er som den vise,
          ja, hvem kan tolke det som skjer?
          Visdom lyser opp et menneskes ansikt
          så det strenge draget mildnes.
       
     2 Lyd kongens befaling,
          du sverget ved Gud å være ham lydig.
       
     3 Vær ikke rask til å gå bort fra ham,
          og hold ikke fast ved en dårlig sak.
          For kongen gjør som han vil.
       
     4 Kongens ord er lov,
          hvem kan si til ham: «Hva er det du gjør?»
       
     5 Den som holder hans bud,
          erfarer ikke noe ondt;
          den vise kjenner i sitt hjerte
          den rette tid og vei.
       
     6 Hver handling har sin tid og vei,
          og det onde som venter mennesket,
          hviler tungt på ham. 

Forkynneren 7, 23:29

Hvem kan finne sammenheng? 

    23 Alt dette ville jeg prøve med visdommens hjelp.
          Jeg sa: Jeg vil vinne visdom,
          men den var langt borte fra meg.
      
    24 Det som skjer, er langt borte
          og dypt, dypt nede.
          Hvem kan få tak i det?
      
    25 Jeg viet mitt hjerte til å granske og ransake,
          til å søke etter visdom og sammenheng,
          for å forstå at lovløshet er tåpelig,
          at dårskap er vanvidd.
      
    26 Da fant jeg at bitrere enn døden
          er den kvinnen som setter snarer;
          hennes hjerte er et garn, hendene er lenker.
          Den som er god i Guds øyne, slipper fra henne,
          men synderen blir fanget av henne.
      
    27 Se, dette fant jeg, sier Forkynneren,
          da jeg la det ene til det andre
          og ville finne en sammenheng.
      
    28 Jeg søkte den stadig, men fant den ikke.
          Et eneste menneske fant jeg blant tusen,
          men aldri fant jeg en kvinne blant dem.
      
    29 Se, dette er det eneste jeg har funnet:
          Gud gjorde mennesket rakt og rett,
          men de prøver så mange slags påfunn.

Forkynneren 7, 15:22

Klokt måtehold 

    15 Alt dette har jeg sett
          i mine flyktige levedager:
          Den rettferdige kan gå til grunne
          selv om han lever rettferdig,
          og den urettferdige kan leve lenge
          på tross av sin ondskap.
       
    16 Vær ikke altfor rettferdig,
          og vis deg ikke for klok!
          Hvorfor vil du ødelegge deg selv?
       
    17 Vær ikke altfor urettferdig,
          og vær ikke en dåre!
          Hvorfor vil du dø før tiden?
       
    18 Best er det å holde fast ved det ene
          og heller ikke gi slipp på det andre.
          For den som frykter Gud,
          vil lykkes med begge deler.
       
    19 Visdom gjør en vismann sterkere
          enn ti mektige menn i byen.
       
    20 Det finnes ikke et rettferdig menneske på jorden
          som bare gjør godt og aldri synder!
       
    21 Bry deg heller ikke om
          alt det som folk sier,
          ellers må du kanskje høre
          at din slave forbanner deg.
       
    22 Du vet jo i ditt hjerte at også du
          mang en gang har forbannet andre.

Forkynneren 7, 7:14

     7 Utpressing gjør den vise til dåre,

          bestikkelser forderver hjertet.
       
     8 Enden på noe er bedre enn begynnelsen,
          tålmod er bedre enn hovmod.
       
     9 Vær ikke for snar til å bli sint,
          for sinne bor i dårenes bryst.
       
    10 Si ikke: Hva kommer det av
          at alt var bedre i gamle dager enn nå?
          Du spør ikke slik om du er vis.
       
    11 Visdom er like bra som arvet jord,
          en vinning for alle som ser solen.
       
    12 Visdom gir vern slik sølv gir vern;
          å eie visdom holder en mann i live.
       
    13 Se på det som Gud har gjort.
          Hvem kan rette opp det han har gjort kroket?
       
    14 Er dagen god, så nyt den!
          Men er dagen ond, skal du tenke
          at Gud har gjort det slik
          at den ene dagen følger den andre,
          for at mennesket ikke skal vite
          hva neste dag vil bringe. 

Forkynneren 7, 1:6

Hva er visdom? 

     1 Godt navn er bedre enn fin salve,
          dødsdagen bedre enn dagen en blir født.
      
     2 Bedre enn å gå til festmåltid
          er det å besøke sorgens hus.
          For der ender alle mennesker;
          det bør den som lever, legge seg på hjertet.
      
     3 Sorg er bedre enn latter;
          et sorgfullt ansikt kan gjøre hjertet godt.
      
     4 De vise har sitt hjerte i sorgens hus,
          dårene har sitt hjerte i gledens hus.
      
     5 Det er bedre å bli klandret av en vismann
          enn å bli lovprist av en dåre.
      
     6 Som tornebusker spraker under gryta,
          slik lyder dårens latter.
          Også dette er forgjeves.

Forkynneren 6, 7:12

   

     7 Mennesket strever alltid for maten,
          men sjelens sult blir aldri stilt.
      
     8 Hvilket fortrinn har den vise framfor dåren?
          Og hva hjelper det en fattig å vite
          hvordan han skal ferdes blant menneskene?
      
     9 Bedre det øynene ser
          enn det sjelen begjærer.
          Også dette er forgjeves, det er som å gjete vinden.
      
    10 Alt som er til,
          er nevnt med navn for lenge siden,
          det er kjent på forhånd
          hva et menneske skal bli.
          Ingen kan føre sak
          mot den som er sterkere enn en selv.
      
    11 Jo flere ord, jo mer forgjeves er de!
          Hva gagn har mennesket av det?
      
    12 Ja, hvem vet hva som er det beste
          for menneskene her i livet,
          i alle de flyktige dagene
          de lever som en skygge?
          Hvem kan fortelle menneskene
          hva som vil skje etter dem under solen?

Forkynneren 6, 1:6

Sjelens sult 

    1 Noe vondt har jeg sett under solen,
          det hviler tungt på menneskene:
      
     2 Gud gir en mann
          både rikdom, formue og ære,
          så han ikke mangler noe
          av alt det han ønsker seg.
          Men Gud lar ham ikke nyte noe av det,
          det blir en fremmed som bruker det opp.
          Dette er meningsløst, ja, bittert og vondt.
      
     3 En mann kan få hundre barn
          og leve i mange år.
          Men hvor lenge han enn lever –
          om han ikke har glede av sine goder
          og ikke engang får en gravferd,
          sier jeg at det ufullbårne fosteret
          er bedre stilt enn han.
      
     4 Forgjeves kommer det til verden,
          og i mørke går det bort,
          i mørke får det navnet sitt skjult.
      
     5 Solens lys har det ikke sett
          og aldri kjent.
          Likevel hviler fosteret bedre enn mannen.
      
     6 Selv om han levde
          i to ganger tusen år,
          fikk han ikke nyte livets goder.
          Går ikke alle til samme sted? 

Forkynneren 5, 13:19

    

   13 Rikdommen kan gå tapt i uheldig handel,

          og når han får en sønn,

          står han der med tomme hender.

         

    14 For som han kom fra mors liv,

          slik skal han vende tilbake,

          like naken som han kom.

          Ingen ting har han igjen for sitt arbeid,

          ingen ting han kan ta med når han går.

         

    15 Også dette er bittert og vondt:

          Slik som han kom, må han gå.

          Hva har han da igjen?

          Han har arbeidet for vind.

         

    16 Alle sine dager må han spise i mørke,

          sorgfull, syk og sint.

         

    17 Se, dette har jeg funnet:

          Det er rett og godt

          å spise og drikke og nyte det gode

          midt i alt arbeid og strev under solen

          den korte tiden Gud lar mennesket leve.

          Det er den lodd det har fått.

         

    18 Når Gud lar et menneske få rikdom og formue

          og lar ham få nyte dette,

          så han kan ta imot sin del

          og glede seg over det han eier,

          da er dette gitt av Gud.

         

    19 Da tenker han knapt over dagene som går,

          for Gud lar ham kjenne glede i hjertet.

Forkynneren 5, 7:12

Urett og rikdom 

     7 Ser du at fattige undertrykkes,

          at rett og rettferd blir krenket i din provins,

          så undre deg ikke over dette.

          For den ene mektige beskytter den andre,

          og over dem begge står andre med makt.

         

     8 Framfor alt er jord en god ting,

          en konge må sørge for at marken blir dyrket.

         

     9 Den som er glad i penger,

          blir aldri mett på penger.

          Den som elsker rikdom,

          får aldri vinning nok.

          Også dette er forgjeves.

         

    10 Jo større eiendom,

          jo flere som skal leve av den.

          Hvilken fordel gir det eieren

          annet enn at han får mer å se på?

         

    11 En slave kan sove godt

          enten han har lite eller mye å spise.

          Den rikes overflod

          tar søvnen fra ham.

         

    12 Noe bittert og vondt

          har jeg sett under solen:

          Oppspart rikdom

          kan bli til ulykke for eieren.

Forkynneren 5, 1:6

    

     1 Vær ikke for snar med munnen,
          og la ikke hjertet forhaste seg
          når du vil tale et ord for Guds ansikt.
          For Gud er i himmelen og du på jorden,
          la derfor dine ord være få!
       
     2 Med travelhet følger tankespinn,
          med dårers tale for mange ord.
       
     3 Når du gir Gud et løfte,
          så drøy ikke med å oppfylle det.
          For han har ingen glede i dårer.
          Hold det du har lovet ham!
       
     4 Det er bedre at du ikke gir ham noe løfte,
          enn å love og ikke holde det.
       
     5 La ikke munnen få deg til å synde,
          og si ikke til Guds sendebud:
          «Jeg gjorde det av vanvare.»
          Hvorfor vil du gjøre Gud harm med dine ord,
          så han ødelegger det du har gjort?
       
     6 Midt i alle drømmer, all tomhet, alle ord:
          Ha ærefrykt for Gud! 

Forkynneren 4, 17

Ydmykhet for Guds ansikt 

    17 Vokt din fot når du går til Guds hus!
          Det er bedre å komme dit for å lytte
          enn å bære fram offer slik dårer gjør;
          de vet ikke annet enn å gjøre det onde.

Forkynneren 4, 13:16

Ledere skifter 

    13 Det er bedre med en fattig unggutt som er klok,

          enn en gammel konge som er dum

          og ikke lenger har vett til å la seg advare.

         

    14 En som kom ut av fengselet,

          ble tatt til konge.

          Men ennå mens han regjerte,

          ble det født en fattig gutt.

         

    15 Jeg så hvordan alle mennesker

          som vandret omkring under solen,

          sluttet seg til denne nye

          som skulle ta kongens plass.

         

    16 Det var ingen ende på alt folket

          som han ble fører for.

          Men heller ikke han

          ble til glede for dem som kommer etter.

          Også dette er forgjeves, som å gjete vinden

 . 

Forkynneren 4, 9:12

Ensomhet og fellesskap 

     9 Det er bedre å være to enn én;
          de får god lønn for sitt strev.
       
    10 For om de faller, kan den ene
          hjelpe den andre opp.
          Men stakkars den som er alene!
          Faller han, er det ingen
          som kan reise ham opp.
       
    11 Når to ligger sammen, blir de varme,
          men hvordan kan den som ligger alene, holde seg varm?
       
    12 Om én blir overvunnet,
          kan to holde stand.
          En tretvinnet tråd
          ryker ikke så fort. 

Forkynneren 4, 5:8

      

     5 Dåren legger hendene i fanget
          og tærer på sitt eget kjøtt.
       
     6 Bedre med en håndfull ro
          enn begge hender fulle av strev.
          Det er som å gjete vinden.
       
     7 Igjen så jeg på det
          som er forgjeves under solen:
       
     8 En mann kan stå helt alene,
          uten både sønn og bror,
          og likevel er det ingen ende
          på alt hans strev;
          øynene hans blir ikke mette av rikdom.
          «Hvem er det da jeg strever for
          så jeg nekter meg selv alt godt?»
          Også dette er forgjeves og et ondt slit. 

Forkynneren 4, 1:4

Urett og forgjeves slit 

    1 Igjen så jeg alle de undertrykte,
          de som lider urett under solen.
          Se, de undertrykte gråt,
          og det var ingen som trøstet.
          Undertrykkernes hånd slo dem,
          og det var ingen som trøstet.
      
     2 Da sa jeg: De døde er lykkeligere enn de levende,
          de har det bedre enn de som ennå lever.
      
     3 Men heldigere enn begge
          er de som aldri har levd og sett
          det onde som blir gjort under solen.
      
     4 Jeg så at alt strev og all dyktighet
          kommer av at den ene misunner den andre.
          Også dette er forgjeves, det er som å gjete vinden.

Forkynneren 3, 16:22

Alle går til samme sted 

    16 Videre så jeg under solen:
          På rettens sted rådde uretten,
          der rettferd skulle råde, rådde uretten.
       
    17 Da sa jeg i mitt hjerte:
          Det er Gud som skal dømme
          den som gjør rett og den som gjør urett.
          Ja, han har fastsatt en tid
          for alle ting og for alt som blir gjort.
       
    18 Jeg sa i mitt hjerte om menneskene:
          Gud prøver dem så de selv kan se
          at de er som dyr.
       
    19 For det går mennesket
          som det går dyrene,
          den ene som den andre:
          Begge skal dø,
          samme livsånde har de alle.
          Mennesket har ingen fortrinn framfor dyrene.
          For alt er forgjengelig.
       
    20 Alle går til det samme sted.
          Alle er kommet av støv
          og skal bli til støv igjen.
       
    21 Hvem vet om menneskers ånd stiger opp,
          mens dyrenes ånd synker til jorden?
       
    22 Jeg så at ingen ting er bedre enn at mennesket
          finner glede i sine gjerninger;
          dette er den lodd det har fått.
          For hvem lar mennesket se
          det som siden skal komme?

Forkynneren 3, 9:15

    

      9 Hva har den som arbeider,
          igjen for alt sitt strev?
      
    10 Jeg så det vonde strevet
          som Gud har gitt menneskene.
      
    11 Alt skapte han vakkert, hver ting til sin tid.
          Ja, alle tider har han lagt
          i menneskenes hjerte.
          Likevel kan ikke mennesket fatte det Gud har gjort
          fra begynnelse til slutt.
      
    12 Jeg skjønte at ingen ting er bedre for dem
          enn å glede seg og nyte det gode i livet.
      
    13 For når et menneske får spise og drikke
          og har glede av alt han eier,
          er også det gitt av Gud.
      
    14 Jeg skjønte at alt Gud gjør,
          står gjennom alle tider.
          Ingen kan legge noe til,
          og ingen kan trekke noe fra.
          Gud har gjort det slik
          for at menneskene skal ha ærefrykt for ham.
      
    15 Det som skjer, har skjedd før,
          og det som skal hende, har også hendt.
          Gud søker opp igjen det som forsvant. 

Forkynneren 3, 1:8

Alt har sin tid 

     1 Alt har sin tid,
          det er en tid for alt
          som skjer under himmelen:
       
     2 en tid for å fødes, en tid for å dø,
          en tid for å plante, en tid for å rykke opp,
       
     3 en tid for å drepe, en tid for å lege,
          en tid for å rive ned, en tid for å bygge,
       
     4 en tid for å gråte, en tid for å le,
          en tid for å sørge, en tid for å danse,
       
     5 en tid for å kaste stein, en tid for å samle steiner,
          en tid for å ta i favn, en tid for å la favntak være,
       
     6 en tid for å lete, en tid for å miste,
          en tid for å bevare, en tid for å kaste,
       
     7 en tid for å rive i stykker, en tid for å sy sammen,
          en tid for å tie, en tid for å tale,
       
     8 en tid for å elske, en tid for å hate,
          en tid for krig og en tid for fred.

Forkynneren 2, 24:26

Alt er en gave fra Gud 

    24 Ingen ting er bedre for et menneske

          enn å spise og drikke

          og unne seg gode dager

          midt i alt sitt strev.

          Men jeg fikk se at også dette

          kommer fra Guds hånd;

         

    25 for hvem kan spise og være glad

          uten at det er gitt av ham?

         

    26 Ja, Gud gir visdom, kunnskap og glede

          til den som er god i hans øyne.

          Men den som synder,

          gir han strevet med å samle og sanke,

          og siden må han gi alt sammen

          til den som er god i Guds øyne.

          Også dette er forgjeves, det er som å gjete vinden.

Forkynneren 2, 19:23

  

    19 Hvem vet om det blir en vis eller en dåre

          som skal herske over det jeg har vunnet

          med mitt arbeid og min visdom under solen?

          Også dette er forgjeves.

        

    20 Da ble jeg grepet av fortvilelse i mitt hjerte

          over alt jeg har arbeidet

          og strevd med under solen.

        

    21 For en mann kan vinne mye

          med visdom, kunnskap og dyktighet,

          men må likevel gi det i arv til en annen

          som ikke har hatt noe strev med det.

          Også dette er forgjeves; en ulykke er det.

        

    22 Hva har mennesket igjen

          for alt sitt arbeid, alt hjertet jager etter,

          for alt det strever med under solen?

        

    23 Alle menneskets dager er fulle av smerte,

          og alt det driver med, bringer sorg.

          Ikke engang om natten

          faller hjertet til ro.

          Også dette er forgjeves. 

Forkynneren 2, 13:18

  

    13 Jeg så at visdom er bedre enn dårskap,

          slik lyset er bedre enn mørket.

         

    14 Den vise har øyne i hodet,

          mens dåren går omkring i mørke.

          Men jeg skjønte også

          at slik det går den ene,

          slik går det dem begge.

         

    15 Og jeg sa i mitt hjerte:

          Slik det går dåren, skal det også gå meg.

          Så hva skal all min visdom tjene til?

          Og jeg svarte i mitt hjerte:

          Også dette er forgjengelig.

         

    16 For minnet om den vise

          lever ikke lenger enn minnet om dåren.

          I dagene som kommer,

          er alt for lengst blitt glemt.

          Ja, den vise må dø, han slik som dåren.

         

    17 Da hatet jeg livet,

          for alt som skjer under solen, plaget meg.

          Alt er like forgjeves som å gjete vinden.

         

    18 Jeg hatet alt jeg hadde strevd

          og arbeidet med under solen.

          Alt må jeg overlate

          til den som kommer etter meg.

Forkynneren 2, 7:12

   

    7 Jeg kjøpte meg slaver og slavekvinner,

          jeg hadde slaver som var født i mitt hus.

          Jeg skaffet meg mer storfe og småfe

          enn noen hadde hatt

          før meg i Jerusalem.

       

     8 Jeg samlet meg sølv og gull,

          og kongelige skatter fra andre riker.

          Jeg holdt meg med sangere og sangerinner

          og det som er mennenes lyst,

          kvinner og atter kvinner.

       

     9 Jeg ble stor i makt og rikdom,

          ja, større enn noen som har levd i Jerusalem før meg.

          Men visdommen beholdt jeg.

       

    10 Jeg sa ikke nei til noe av det mine øyne begjærte;

          jeg nektet meg ingen glede.

          Ja, hjertet gledet seg over alt mitt arbeid;

          det var lønnen for mitt strev.

       

    11 Så vendte jeg blikket

          mot alt mine hender hadde gjort,

          alt jeg hadde samlet ved mitt arbeid.

          Og se, alt var like forgjeves som å gjete vinden.

          Det er ingenting å vinne under solen.

       

    12 Jeg vendte blikket mot visdom,

          mot uforstand og dårskap.

          Hva kan den gjøre som kommer etter kongen?

          Ikke annet enn det som er gjort før ham.