Forkynneren 4, 5:8

      

     5 Dåren legger hendene i fanget
          og tærer på sitt eget kjøtt.
       
     6 Bedre med en håndfull ro
          enn begge hender fulle av strev.
          Det er som å gjete vinden.
       
     7 Igjen så jeg på det
          som er forgjeves under solen:
       
     8 En mann kan stå helt alene,
          uten både sønn og bror,
          og likevel er det ingen ende
          på alt hans strev;
          øynene hans blir ikke mette av rikdom.
          «Hvem er det da jeg strever for
          så jeg nekter meg selv alt godt?»
          Også dette er forgjeves og et ondt slit.